Hverdagspost

SMÅ HISTORIER

Får satt ideene ut i live!


 

Hver dag lærer jeg noe nytt, som igjen gjør meg nysgjerrig på å søke etter nye ideer. Ideer til å gjøre en forskjell.

Ideer som får meg til å spinne rund og rundt. Jeg blir så ivrig på å sette ideen ut i livet, at iveren tar meg til nye høyder der hele kroppen bobler. Av og til føles det som om jeg skal sprekke av forventning.

Har du også kjent på dette?

 

Kan også være frustrerende
Men det kan også være frustrerende på samme tid. Det tar tid å sette ideer ut i livet. Tid som ikke alltid er der når jeg trenger den. Det kommer stadig noe i veien, livet blir liksom i veien om du skjønner. Alle pliktene, alle bare MÅ GJØRE tingene som må prioriteres først. Dette gjør meg frustrert og av og til litt lammet. Luften går ut av meg og resultatet blir, "ide lagt i dvale".

Tenk på alle de gode ideene som hver dag blir lagt i dvale rundt om kring i verden. For jeg tror ikke at det bare er meg som til tider kjenner det slik . Jeg tror at vi alle har kjent, og kjenner på dette innimellom.

 

Ønsker å gjøre en forskjell, men lammes av hjelpeløshet
Utallige ganger har jeg tenkt ut ideer som jeg ønsker skal gjøre en forskjell for andre. Hjelpe noen som ikke er like heldig som meg selv. Rekke frem en hjelpende hånd. Jeg verker etter å spre glede og kjærlighet, en motsetning til all den elendigheten vi til daglig blir servert på alle kanaler.

Vi lever i en verden der alt kommer opp i lyset, positive og negative ting. Det blir ikke spart på noe. I min egen stue, på tv`en min, strømmer det ut bilder og ord om fattigdom, nød, krig, sult og sykdom. Mye av dette skjer rett utenfor mitt eget stuevindu. Dette slår meg helt ut, jeg blir lammet. Tenker at jeg ønsker så gjerne å hjelpe til, gjøre en forskjell, men så lammes jeg av håpløshet.

Jeg lammes av så mange spørsmål som dukker opp i hodet mitt. Er det noe vits, lille meg kan da ikke gjøre en forskjell? Lille meg i den store verden, som en liten dråpe i det store havet. Hvordan kan jeg hjelpe noen som helst?

Kjenner du deg igjen, du har kanskje stilt de samme spørsmålene selv?

 

Det handler egentlig om deg selv, de små stegene
Men sannheten som jeg har kommet frem til, etter å ha blitt inspirert av mange enkeltpersoner, er at lille meg KAN gjøre en forskjell. Det er de små tingene, de små stegene, som gjør den store forskjellen.

 

Livet går videre for hver dag, hver time, hvert minutt, hvert sekund. Du er med på dette og kan ikke stoppe tiden. Men du kan allikevel ta ansvar for hvordan du bruker tiden din.

Ønsker du at alle BARE MÅ pliktene, skal styre hvert steg du tar? Om du svarer nei på dette spørsmålet (noe jeg gjorde da jeg stilte meg det samme spørsmålet), da er det på tide å stoppe litt opp.

Har du noen nedstøvede ideer om hvordan du kan hjelpe andre?  Da er det på tide å vekke dem opp av dvalen og børste støvet av dem. Jeg er helt sikker på at om du gjør dette, vil du føle deg glad og full av energi. Ja, kanskje du får så mye energi, at det føles som om døgnet har fått flere timer.

Som jeg nevnte tidligere, så har jeg blitt inspirert av mange enkeltpersoner, personer som deg og meg. Det de alle har til felles, er at de får satt ideene ut i livet. Ideene som gjør den store forskjell. De spiser ikke hele elefanten på en gang, men tar de små stegene, de lar seg ikke stoppe av "dumme" spørsmål i hodet sitt. De tenker ikke på begrensningene, de ser mulighetene. De BARE GJØR det!

Så neste gang en ide "popper" opp i hodet mitt og fyller meg med en boblende entusiasme, da skal jeg gripe tak i den og få satt den ut i live. For jeg ønsker å gjøre noe som gir meg energi, gjør meg glad og samtidig bygger broer mellom mine medmennesker. Dette mener jeg er en god måte å prioritere tiden min på!

 

Bilde:Solfrid E.Verheul

0 Comments hide

Write a new comment

About me

Hverdagspost

Jeg prøver alltid å se positivt på livet, finne de små tingene i hverdagen. Hele mitt voksne liv har vært preget av panikkangst. Da har det vært viktig å finne ting som gir håp for dagen og fremtiden. Jeg er en av de heldige som har klart å finne nøkkelen til et tilnærmet angstfritt liv. Jeg vet at angsten alltid vil være en del av meg, men jeg har lært å leve med den. Historiene om angst har jeg skrevet ned for å kunne del de med andre som sliter. De kan også være gode for pårørende, for å gi en forståelse for hva deres nærmeste går igjennom. Min svakhet / styrke, er at jeg har alltid har hatt stor empati for de som ikke kan forsvare seg. Eldre, barn, mobbeoffer, mennesker som er fanget i psykopatiske forhold. Historiene jeg skriver om disse temaene er ikke selvopplevd. Kun det som omhandler angst er selvopplevd. Jeg liker også å være kreativ på mange områder. Noe av dette vil nok også prege bloggen etterhvert.

Follow me

Search

Categories


Archive



Blogdesign

Blogdesign by KvDesign - www.kvdesign.no
hits